Mot normalt. En liten oppdatering.

Jeg tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering. Det er nå en måned etter legebesøk som medførte endringer i medisininntaket. Det hele endte opp med å ikke gå helt etter planen, men shit au..

Nedtrapping og avslutning av Seroxat var tøff. Jeg hang rett og slett ikke med i svingene en stund. Uansett var det greit nok. Jeg visste det ville bli sånn og at det ville gå over av seg selv. Etter 3 uker skulle jeg begynne opptrappingen av en ny medisin som heter Remeron. Det ble bare med et forsøk. Jeg tror jeg fikk hver eneste bivirkning som stod oppført i pakningsvedlegget (halvparten var sikkert inbildning fra min sde, men shit au.. er det party, så er det party!). Jeg fikk hjerteklapp, var trøtt, sløv, hadde smerter i ledd og i ryggen og var fryktelig tørr i munnen. Selv om det var et par spesielle dager skjedde det ting som gjorde at jeg tok det med en god porsjon humor. Jeg forsøkte å snakke i telefon den første dagen, og det hadde en viss underholdningsverdi.

Status etter nedtrapping av et medikament og mislykket opptrapping av et annet er allikevel forhåpningsfull.  Jeg føler sakte, men sikkert at det går bedre med meg. Det er fortsatt variasjoner, men jeg føler meg bedre enn på lenge. Jeg har også valgt å kutte ned på bruken av medisiner som har blitt tatt i tillegg til antidepressive. Dette er noe jeg har valgt å gjøre av egen fri vilje, og disse medisinene har vært av typen jeg har brukt på de aller dårligste dagene.

Jeg håper at dette er et tegn på at det vil gå bedre framover. Jeg ønsker meg en god høst og vinter. Det er flere kulturprosjekter som skal gjennomføres i løpet av kort tid, men for meg er det aller viktigste opptrapping av treningen. Jeg starter med det førstkommende mandag. Jeg blir svett bare av tanken! 🙂

Halvveis! (Min psyke blogg)

Endelig ferdig med nedtrapping av Seroxat (et av to antidepressive jeg har brukt de siste 15 årene). Det har vært 3 veldig rare uker. Jeg har kjent det godt både i hodet og i kroppen. Kroppen har til tider verket, og denne siste uken har vært tung å komme igjennom. Etter de to-tre første dagene uten å ta noe Seroxat begynte å kicke inn begynte humøret virkelig å gå nedover. På en litt mindre dramatisk måte kan du si at jeg de siste dagene har hatt nærkontakt med følelsene mine. Så da jeg begynte å få bursdagshilsener på telefon, på sms, på et par nettsteder hvor jeg er aktiv og på Facebook, var det noen øyeblikk hvor jeg ble ekstra rørt. Så jeg satt her og gråt på min egen bursdag, men det var en “god gråt”, if you know what I mean. Jeg fikk så mye omsorg og omtanke, og jeg er veldig takknemmelig.

Og halvveis. Det betyr at det står en halvdel igjen og den starter i morgen. Da skal jeg begynne opptrapping av en ny type medisin som heter Remeron. Jeg kryser fingre og håper på minimalt av bivirkninger og at det er en medisin som vil gjøre nytta si.

Uansett, mitt motto er at “Alt ordner seg”, og jeg regner med at det vil det gjøre denne gangen også. Til slutt vil jeg bare takke familien, kjæresten og gode venner som stiller opp og er der igjennom gode og dårlige dager. Jeg er veldig glad i dere alle sammen! <3 <3