Halvveis! (Min psyke blogg)

Endelig ferdig med nedtrapping av Seroxat (et av to antidepressive jeg har brukt de siste 15 årene). Det har vært 3 veldig rare uker. Jeg har kjent det godt både i hodet og i kroppen. Kroppen har til tider verket, og denne siste uken har vært tung å komme igjennom. Etter de to-tre første dagene uten å ta noe Seroxat begynte å kicke inn begynte humøret virkelig å gå nedover. På en litt mindre dramatisk måte kan du si at jeg de siste dagene har hatt nærkontakt med følelsene mine. Så da jeg begynte å få bursdagshilsener på telefon, på sms, på et par nettsteder hvor jeg er aktiv og på Facebook, var det noen øyeblikk hvor jeg ble ekstra rørt. Så jeg satt her og gråt på min egen bursdag, men det var en “god gråt”, if you know what I mean. Jeg fikk så mye omsorg og omtanke, og jeg er veldig takknemmelig.

Og halvveis. Det betyr at det står en halvdel igjen og den starter i morgen. Da skal jeg begynne opptrapping av en ny type medisin som heter Remeron. Jeg kryser fingre og håper på minimalt av bivirkninger og at det er en medisin som vil gjøre nytta si.

Uansett, mitt motto er at “Alt ordner seg”, og jeg regner med at det vil det gjøre denne gangen også. Til slutt vil jeg bare takke familien, kjæresten og gode venner som stiller opp og er der igjennom gode og dårlige dager. Jeg er veldig glad i dere alle sammen! <3 <3