Mot normalt. En liten oppdatering.

Jeg tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering. Det er nå en måned etter legebesøk som medførte endringer i medisininntaket. Det hele endte opp med å ikke gå helt etter planen, men shit au..

Nedtrapping og avslutning av Seroxat var tøff. Jeg hang rett og slett ikke med i svingene en stund. Uansett var det greit nok. Jeg visste det ville bli sånn og at det ville gå over av seg selv. Etter 3 uker skulle jeg begynne opptrappingen av en ny medisin som heter Remeron. Det ble bare med et forsøk. Jeg tror jeg fikk hver eneste bivirkning som stod oppført i pakningsvedlegget (halvparten var sikkert inbildning fra min sde, men shit au.. er det party, så er det party!). Jeg fikk hjerteklapp, var trøtt, sløv, hadde smerter i ledd og i ryggen og var fryktelig tørr i munnen. Selv om det var et par spesielle dager skjedde det ting som gjorde at jeg tok det med en god porsjon humor. Jeg forsøkte å snakke i telefon den første dagen, og det hadde en viss underholdningsverdi.

Status etter nedtrapping av et medikament og mislykket opptrapping av et annet er allikevel forhåpningsfull.  Jeg føler sakte, men sikkert at det går bedre med meg. Det er fortsatt variasjoner, men jeg føler meg bedre enn på lenge. Jeg har også valgt å kutte ned på bruken av medisiner som har blitt tatt i tillegg til antidepressive. Dette er noe jeg har valgt å gjøre av egen fri vilje, og disse medisinene har vært av typen jeg har brukt på de aller dårligste dagene.

Jeg håper at dette er et tegn på at det vil gå bedre framover. Jeg ønsker meg en god høst og vinter. Det er flere kulturprosjekter som skal gjennomføres i løpet av kort tid, men for meg er det aller viktigste opptrapping av treningen. Jeg starter med det førstkommende mandag. Jeg blir svett bare av tanken! 🙂